Syltynt om kvinnehelse fra Høyre – Ap satser faktisk på det
Helsekøene er lavere nå enn før pandemien, på grunn av Aps politikk. Ap styrker velferdsstaten i alle ledd, inkludert økte bevilgninger til kommunene, fastlegene og sykehusene. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe folk med helseproblemer er å styrke de ordinære helsetjenestene, det kommer selvsagt også kvinner til gode. Og ja, vi har også spesifikke satsninger på kvinnehelse. Kvinnehelse har vært for lavt prioritert i mange år, men slik er det ikke med Støre-regjeringen. Beklager til lesere som har dårlig tid, men fordi kvinnehelse er noe Ap faktisk prioriterer er dette innlegget mye lengre enn Høyre sitt.
Høyre sitt forslag om å innføre pakkeforløp er å slå inn en åpen dør. Regjeringen har allerede gitt Helsedirektoratet i oppdrag å innarbeide kjønnsperspektivet når de reviderer og lager nye nasjonale anbefalinger, råd, pakkeforløp og pasientforløp.
Vi kan gjøre mye for kvinnehelse gjennom endret bruk av de nesten 400 milliarder kronene vi årlig bruker på helsetjenester. Så må vi bruke de ordinære budsjettprosessene for å øke rammene ytterligere. Høyre foretrekker heller å redusere statens inntekter, det blir det mindre helsetjenester av.
Regjeringen la fram en kvinnehelsestrategi i oktober 2024 og den følges nå opp. Strategien er langsiktig og må følges opp over år. Noe av det vi allerede er i gang med er ny nettside med oppdatert og ny kunnskap om kvinners helse på helsenorge.no. Arbeidet med å oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon styrker vi med to millioner kroner.
Vi har også gjort det lettere for fastlegene å prioritere kvinnehelse ved å endre måten fastlegeordningen finansieres på. Fastleger med mange kvinner på sin liste får nå ekstra betalt. Det er fordi vi vet at kvinner går mer til fastlegen enn menn, og regjeringen har satset over en milliard kroner på fastlegeordningen.
Direktoratet for medisinske produkter utreder nå om kravene for blå resept er oppfylt for hormonbehandling til undergrupper av kvinner med alvorlige symptomer og plager knyttet til overgangsalderen. Dersom kravene er oppfylt vil avgjørelsen om blåresept sannsynligvis løftes til Stortinget.
Det er behov for å utvikle både kunnskap og praksis ved behandling av lipødem. Kunnskapsgrunnlaget om hvem som bør tilbys kirurgisk behandling er mangelfullt og som konsekvens er det stor variasjon i hvordan pasienter følges opp på ulike sykehus. Helseminister Jan Christian Vestre vil ta initiativ overfor de regionale helseforetakene for at kartleggingen fra det nasjonale nettverket følges opp slik at det blir en likeverdig praksis for tildeling av behandlingshjelpemidler. Dette blir sannsynligvis gjort i 2025. I tillegg må kunnskapen om lipødem bedres. I 2022 startet et nasjonalt forskningsprosjekt i regi av Haraldsplass diakonale sykehus, selvsagt støttet av offentlige forskningsmidler. Flere hundre pasienter har vært med i prosjektet, og over 100 pasienter skal følges i fem år fram til 2027. De fleste med lipødem bør få fysioterapi, trening, kompresjonstøy, hjelp til livsmestring og hjelp til å oppnå vektstabilitet, men noen pasienter trenger operasjon for plagene. Resultatene av den store studien kan gi grunnlag for bedre behandlingstilbud og et mer likeverdig tilbud til kvinner med lipødem.
Regjeringen foreslår nå å styrke Ammehjelpen med 600 000 kroner
Vi fortsetter også styrkingen av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning videreføres med tre millioner kroner i 2025. Bevilgningen skal videreføre etablering av digital portal for formidling av kunnskap om kvinnehelse og øke forskning på helsen til gravide minoritetskvinner.
Vi har også sørget for gratis helsetjeneste for kvinner som ønsker å snakke med noen om abort og graviditet. Regjeringen foreslår å styrke driftstilskuddet til Stiftelsen Amathea med tre millioner kroner.
Overgangsalder er et tema det er viktig å øke kunnskapen om både i fagmiljøer og i befolkningen. Å gi bedre tilgang til hormonbehandling er et aktuelt tiltak. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) leverte 1. mars en kartlegging og vurdering av tiltak som gir bedre tilgang til hormonbehandling. Som en oppfølging har DMP fått et nytt oppdrag med frist 1. november i år. DMP skal blant annet vurdere nærmere om hormonbehandling ved overgangsalder oppfyller kriteriene for blå resept.
Det var kortversjonen av hva Arbeiderpartiet gjør og vil fortsette å gjøre innen kvinnehelse. Regjeringen legger også snart frem en ny strategi for seksuell helse, men det kan vi komme tilbake til en annen gang.
Så tilbake til Høyre og deres helsepolitikk. Det største problemet med Høyre sine løfter er at regnestykket deres ikke henger sammen. Deres fremste valgløfte er å kutte inntektene til staten, men likevel så lover de velferdsløft. Noe penger blir det vel å merke når de vil øke skatten for alle norske selskap og sørge for at barnehagepriser økes fra 700 kr i måneden per barn til 3000, men ikke nok til å matche politikken til et parti som setter bedre helsetjenester til alle høyere på prioriteringslista enn skatteletter til de i Norge som har aller, aller mest.
Til slutt. Vi stryker bemanningen i helsetjenestene. Det har vi jobbet for lokalt i Vestnes i flere år og Arbeiderpartiet nasjonalt vil også det. Her i Vestnes har ikke Høyre lagt mye i mellom når de har gitt uttrykk for hvor håpløst de mener det er å styrke bemanningen i helsetjenestene. I 2025-budsjettet ble det flertall, imot Høyres stemmer, for å gjøre nettopp det og vi fikk det til.
Kristian Blindheim
Leder i Vestnes Arbeiderparti og 6.-kandidat
