Næringslivet krever fjerning av formuesskatten

Hvorfor har norsk næringsliv gjentatte ganger kritisert den særnorske formuesskatten? Jo, problemet er at formuesskatten bare rammer norske gründere og norskeide arbeidsplasser. Svenske og kinesiske eiere slipper denne skatten. Norske gründere må dessuten betale formuesskatt selv om bedriften går med underskudd. Dette gjør det mer lønnsomt å være utenlandsk eier av en norsk bedrift. Konsekvensen er at stadig flere norske bedrifter selges ut av landet. Til tross for dette har regjeringen økt formuesskatten dramatisk.

Handlingsregelen skulle opprinnelig sikre at oljepengene ble brukt til vekstfremmende tiltak som skatte- og avgiftslettelser, infrastruktur og forskning. I stedet har regjeringen gjort det stikk motsatte, og økt oljepengebruken betydelig. I statsbudsjettet for 2022 var det planlagt å bruke 320 milliarder kroner fra oljefondet. Nå er oljepengebruken over 540 milliarder kroner. Økningen er altså på over 200 milliarder kroner. Dette er ti ganger så mye som staten tar inn i formuesskatt på arbeidende kapital. Noe har gått til Ukraina, men det meste har gått til andre ting. Samtidig er antallet gründere av nye selskaper med ansatte på det laveste nivået på ti år. Dette er alvorlig.

Virkes 25.000 bedrifter med 300.000 ansatte har gitt oss klar beskjed om at formuesskatten er ekstremt skadelig og bør fjernes så snart som mulig. Vi hører daglig om hvordan særnorsk politikk truer norske arbeidsplasser. Spørsmålet er ikke om Norge har råd til å prioritere – spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Runar Wiksnes, sjefanalytiker, Virke
Brage Baklien, seniorrådgiver politikk, Virke