Vestnesavisa
5 minutter lesetid

Trump og Gud

I mange religiøse bevegelser lever i en ofte sterk tro på at Gud straffer de som ikke følger hans vilje. Parolen er; Følg meg og kom til Himmelen, la vær og du vil havne i Helvete. Denne ideen med gulrot eller tvang er sentral i mange hellige tekster og har vært en viktig del av religiøs lære i århundrer. På den andre siden har vi moderne ledere som Donald Trump, som også har blitt anklaget for å straffe de som ikke følger hans vilje. Selv om det er store forskjeller mellom en guddommelig straff og en politisk leder som utøver makt, er det noen interessante paralleller som kan trekkes.

Saka held fram etter annonsen

I mange religioner, inkludert kristendommen, islam og jødedommen, er det en tro på at Gud straffer de som synder eller ikke følger hans bud. I Bibelen finner vi mange eksempler på dette. For eksempel, i historien om Noahs ark, straffer Gud menneskeheten med en stor flom fordi de har blitt onde og ikke følger hans vilje. I Det gamle testamentet finner vi også historien om Sodoma og Gomorra, hvor Gud ødelegger byene på grunn av deres synder.

Denne ideen om guddommelig straff er ikke bare begrenset til de store religionene. I mange urfolksreligioner og andre åndelige tradisjoner finner vi lignende konsepter. Guddommelig straff blir ofte sett på som en måte å opprettholde moralsk orden og rettferdighet på. Det er en måte å sikre at mennesker følger de guddommelige lover som er gitt og lever et rettferdig liv.

Donald Trump, den nåværende presidenten i USA, er tydelig for å straffe de som ikke følger hans vilje. Dette kan sees i hans behandling av politiske motstandere, kritikere og til og med medlemmer av hans eget parti som ikke støtter hans agenda. For eksempel, under hans presidentperioder, var det flere tilfeller hvor han sparket eller offentlig kritiserte tjenestemenn som ikke var lojale mot ham.

En av de mest kjente tilfellene var da han tidligere i år fikk sparket talk-show vert Jimmy Kimmel. Presidenten legger ikke skjul på sine motiv og deltagelse i suspensjonen. Presidenten følte seg ille berørt på mottagersiden av Kimmels humoristiske satire. Trump har også brukt sosiale medier til å angripe og kritisere de som ikke støtter ham, noe som har ført til at mange har følt seg truet eller marginalisert. Presidenten sier det rett ut at han hater sine politiske motstandere.

Selv om det er klare forskjeller mellom guddommelig straff og Trumps handlinger, er det noen interessante paralleller. Begge handler om makt og kontroll. Guddommelig straff handler om å opprettholde en guddommelig orden og sikre at mennesker følger de guddommelige lover. Trumps handlinger handler om å opprettholde hans politiske makt og sikre at de rundt ham er lojale.

En annen parallell er bruken av frykt. I mange religiøse tradisjoner er frykten for guddommelig straff en viktig motivasjon for å følge de guddommelige lover. På samme måte har mange av Trumps handlinger skapt en atmosfære av frykt blant hans kritikere og politiske motstandere. Ansatte i de føderale og statlige administrasjonenes kontorer har blitt oppsagt på et ofte tynt grunnlag. Frykten for å bli straffet har ført til at mange har valgt å være lojale mot ham, selv om de kanskje ikke er enige i hans politikk.

Saka held fram etter annonsen

Men det er også viktige forskjeller. Guddommelig straff er ofte sett på som en rettferdig måte å opprettholde moralsk orden på. Trumps handlinger, derimot, har ofte blitt kritisert som selvsentrerte og urettferdige. Ja, direkte i brudd med den amerikanske grunnloven, og da ikke minst tilleggene om talefrihet. Mange mener at hans bruk av straff er en måte å beskytte hans egen makt og interesser, heller enn å opprettholde noen form for rettferdighet.

Sammenligningen mellom guddommelig straff og Trumps handlinger gir oss en interessant innsikt i hvordan makt og kontroll kan utøves på forskjellige måter. Mens guddommelig straff handler om å opprettholde en høyere moralsk orden, handler Trumps handlinger om å opprettholde sin egen politiske makt. Begge bruker frykt som et verktøy for å oppnå sine mål. Han kan nok plasseres i samme kategori som Putin, Stalin, Mao, Mussolini, og Kim Jong-un. Freden i verden går usikre tider i møte hvis Trump får politiske makt til å utnytte Amerikas ressurser til eget forgodtbefinnende.

De er kanskje ikke så ulike de to?

Øyvind Granberg
Engasjert sosialdemokr
at