Bukta og begge endene
Jeg har et forslag til Vestnes kommune: Ansett Nessekongen i den nyutlyste stillingen som prosjektleder/samfunnsplanlegger. Han er sikkert villig til å ta imot en million for å fortsette sitt virke som selvutviklende sentrumsutbygger. No questions asked.
På senhøsten i fjor ansatte dere en Kommunikasjonssjef. Ikke ett ord har jeg sett eller hørt at denne har ytret på vegne av kommunen, verken i lokalavisa eller på kommunens egne sider. Kanskje jeg har misforstått helt; at det er «Rådmannshvisker» han er?
Tilbake til samfunnsplanlegging, i vår forstand; sentrumsplanlegging. I den ene enden finner vi tomta ved sjøen ved siden av Rema. Den er nok det neste byggeprosjektet Bjørn-Vegard Løvik kommer til å bygge ut. En fire etasjes blokk i samme begredelige modernistiske stil som det snart innflytningsklare Strandtun. Som står og skriker i skyggene, midt inni bukta. Noen ganske få steg fra Hammeraas-parkens beliggenhet, i den arkitektoniske grøtens smørøye.
Nå ser jeg at han har benyttet seg av en årelang opsjon og betalt 12 millioner for Nordvestnett-tomta på Livneset. I den andre enden av sentrum. Om et par, tre år ligger byggesøknaden på pulten til kommunens saksbehandler. Som sikkert finner at «Fordelene er langt større enn ulempene», som de tidligere saksbehandlerne har gjort de siste tiårene, når det er noe Nessekongen vil ha gjennom.
Så hvorfor ikke gi ham jobben? Han bor i kommunen, han jobber allerede, både på land og sjø, og kjenner de «viktigste» menneskene. Overkvalifisert, spør du meg. Og tilsynelatende ustoppelig. Han er en av fedrelandets sønner som før eller senere får det som han vil.
Å dra inn enda en pendlende moldenser som skal definere vestnesingens behov for utvikling er helt bortkastede penger, spør du meg. Og tapte skattepenger. Dialogmøter til tross.
Siden kommunen nå henter store innsparinger ved å omdirigere trygghetsalarmenes spake klynk til Kristiansund, for vurdering om virkelig hjelp behøves, er det bare å kjøre på! De gamle rundt omkring i bygdene som f.eks. ligger hjelpeløse og skamslåtte på ganggolvet, eller ikke klarer å varme middagen sin, får bare håpe på et «ekko» fra Ballsund. Det gjør sikkert arbeidsdagene til hjemmesykepleien uendelig mye lettere. For det er vel det som er hensikten? Så kommunen slipper å ansette nok folk til å ivareta de stadig flere som «venter på Godot» i sine egne hjem. At sjefen sjøl, Monica Beinset, skylder på brukerne for denne beslutningen – at en eller annen har ringt for å få vite hvem som kommer på vakt – er et nesten imponerende ballespark ikke en gang Ole Lukkøye kunne funnet på i sine velmaktsdager.
Mens vi venter på at Søblomsten skal sjøsettes, og seile stolt ut av bukta, forbi den ene enden, legge hardt om til styrbord og passere den andre på sin ferd inn fjorden, og ut igjen, får vi slå oss til ro med at Vestnes kommune «utvikles». I hver eneste merd skuta passerer er dødeligheten ennå langt større enn på land.
Og siden økonomistyringen likevel går så det griner – ifølge den kommunale kuleramma – og ROBEK-trollet er jaget til fjells, er det bare å feste broddene, og lange ut. Ættestupet er ikke langt unna.
Det var alt, for denne gang. Nesten alt.
Sigrun Misund
sigrun.misund@gmail.com
