Hvem kødder med hvem?
Hvem kødder egentlig med hvem? Det er fullt legitimt av Torgeir Dahl å stille dette spørsmålet, men kanskje kan han gjøre det i speilet også? For alle som har fulgt denne saken over tid, framstår det stadig tydeligere at fergekaidebatten ikke kan ses isolert. Den inngår i et større og mer langsiktig spill, der målet synes å være å flytte fergekaia ut av sentrum for samtidig å tvinge fram Møreaksen del 1 – med bytunnel gjennom Molde.
Når det pekes på to «alternativer», men det samtidig slås fast at Molde kommune aldri vil godkjenne en ny reguleringsplan for Grandfjæra, sitter man i realiteten igjen med bare ett valg: flytting av ferjeleiet vest for sentrum. Dermed utløses også behovet for bytunnel og bompengefinansiering, med økte kostnader for brukerne og lengre reisevei – både for bilister og for pendlere uten bil.
Statens Vegvesen nevnte også muligheten med flere, men mindre ferger istedenfor veldig store ferger. Det ser ut til at Dahl ikke har fått med seg dette alternativet. Trenger ikke så stor plass hverken for ferger eller parkering når fergene går oftere.
Torgeir Dahl vil bruke over 5 mrd kroner for bare å flytte fergeleiet til Julsundet – og allikevel blir ikke trafikkforholdene noe bedre. Det er jo strekningen Bolsønes – Årø som opplever kødannelser.
Var det ikke rundt 3 mrd 2018-kroner ny innfartsvei skulle koste?
Altså rundt 8-9 mrd kroner for å flytte ferjeleiet til Julsundet med nesten bare dyrere og lengre reisevei som resultat.
Å fremstille dette som en nøytral prosess, er vanskelig å ta på alvor. Omreguleringen av Grandfjæra fra trafikkområde til byutviklingsområde, uten tydelige innsigelser fra Statens vegvesen, har gjort situasjonen enda mer fastlåst. Når nye boligblokker først er på plass, blir det plutselig «umulig» å utvide fergekaia – og utfylling i sjøen framstår som eneste løsning. Dette er ikke et uhell, men resultatet av politiske valg over tid. De fleste er enige i at fastlandsforbindelse for tidligere Midsund og Aukra er viktig. Spørsmålet er hvordan. Det finnes dokumenterte alternativer som er langt rimeligere og mindre belastende for regionen enn overdimensjonerte bruløsninger.
Samtidig viser det seg gang på gang at det mest effektive tiltaket for å redusere biltrafikken i Molde faktisk er Romsdalsaksen – fordi den lar gjennomgangstrafikken passere byen, istedenfor å stange gjennom. På samme måte som man gjør i de fleste andre byer i inn og utland.
Romsdalsaksen kan til og med bygges etappevis med nytte for E39 fra første etappe.
Når det så hevdes at «ingen taler Moldes sak», er det verdt å spørre: Har man forstått spillet – og konsekvensene? Eller er det rett og slett slik at Molde i for stor grad taler sin egen sak, uten å ta hensyn til brukerne av sambandet, innbyggerne i byen og regionens helhetlige transportbehov? Skal samferdselsministeren inviteres til Molde, bør han ikke bare få høre om «hvor uholdbar dagens situasjon er», men også om hvilke faktiske alternativer som finnes – og hvem som faktisk må betale prisen for de løsningene som nå skyves fram. Dette er en debatt som fortjener mer åpenhet, mindre taktikk og langt større ærlighet.
Romsdalsaksen AS
v/Jørn Inge Løvik
Daglig leder
