Krafttak for kvinnehelse
8. mars markerer vi den internasjonale kvinnedagen. Selv om likestillingen har kommet langt i Norge, står det fortsatt viktige kamper igjen. Særlig på helseområdet har vi en jobb å gjøre.
Vi vet at kjønn har stor betydning for helsa vår. Ikke bare for hvilke sykdommer vi får, men for hvordan symptomer arter seg, hvordan sykdom utvikler seg, og hvilken behandling vi får. Et kvinnehjerte er i gjennomsnitt mindre enn et mannehjerte. Høyt blodtrykk utvikler seg ulikt hos kvinner og menn. Likevel snakker vi ofte om «hjertet» og «høyt blodtrykk» som om kjønn ikke spiller noen rolle. Men det gjør det, ikke minst når legemidler skal doseres, testes og brukes.
Det meste av medisinsk forskning, kunnskap og praksis har tatt utgangspunkt i mannekroppen. Kvinners helse har altfor lenge har hatt for lav status, og det er forsket for lite på kvinnesykdommer. Derfor har Arbeiderparti-regjeringen lagt fram tidenes første kvinnehelsestrategi. Det er et viktig steg i kampen for en mer rettferdig og likeverdig helsetjeneste.
For mange kvinnesykdommer har ventetiden vært for lang, og derfor fortsetter vi arbeidet med å redusere ventetidene. Vi vil gi bedre hjelp til kvinner med plager i overgangsalder og vi vil sikre at kvinnehelseperspektivet gjennomsyrer hele helsetjenesten. Vi skal også sørge for et likeverdig behandlingstilbud for kvinner med endometriose, adenomyose og lipødem. Dette er kroniske, smertefulle sykdommer som rammer kvinner, og som ofte får en altfor sen diagnose.
Kvinnehelse har over tid vært et felt med kunnskapshull, og kvinners plager har ofte blitt bagatellisert. Nå tetter vi hullene og tar i bruk kunnskapen. Den må ut i tjenestene, i utdanningen og befolkningen. Vi har fått en offentlig utredning om kvinnehelse, og vi har som nevnt laget en egen strategi for å følge opp. Her ligger det en rekke tiltak:
Vi har egne øremerkede midler til kvinnehelseforskning og til formidling av kunnskapen som finnes.
Vi har forbedret pasientforløp og sikret bedre finansiering for fastleger med mange kvinnelige pasienter.
Vi har fått på plass en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose, og Helsedirektoratet jobber nå med nasjonale faglige retningslinjer slik at kvinnene møtes på en likeverdig måte og med mer kunnskap og kompetanse.
Stortinget har vedtatt en ny, historisk abortlov som trådte i kraft 1. juni 2025.
Vi har startet jobben med å bruke de medisinske kvalitetsregistrene for å avdekke forskjeller i behandling. Kunnskap er nøkkelen for en helsetjeneste som fullt ut anerkjenner kjønns betydning for helse.
Likestilling kommer ikke av seg selv. Den må bygges – systematisk, kunnskapsbasert og med politisk vilje. Derfor tar Arbeiderpartiet et krafttak for kvinnehelse. Fordi alle skal ha trygghet for helsa – uavhengig av kjønn.
Truls Vasvik, Mona Nilsen, Kai Steffen Østensen, Farahnaz Bahrami og Ragnhild Bergheim, Arbeiderpartiets medlemmer i Stortingets helse- og omsorgskomité
