To ulike standarder for politisk kontroll

Industri- og Næringspartiet (INP) mener kommunen skal ha full dokumentasjon før den binder seg. Det er ikke motstand mot viktige tiltak, men et krav om ansvarlig økonomistyring og reell politisk kontroll.

Vestnes kommunestyre har på kort tid behandlet to saker som reiser det samme spørsmålet: Hvor grundig skal den politiske kontrollen være før kommunen binder seg til avtaler med økonomiske, juridiske og administrative konsekvenser?

Én standard i februar

I februar var svaret tydelig. I saken om responssenteret fremmet INP ti konkrete endringsforslag. Kommunestyret vedtok at avtalene ikke skulle signeres før endringene var gjennomført, og at saken skulle tilbake til kommunestyret dersom avtalene ikke kunne reforhandles i tråd med vedtaket før signering.

Det var grundig saksbehandling. Det var tydelig ansvarlighet. Og det var slik politisk kontroll bør fungere.

En annen standard i april

I april ble FACT Ung behandlet på en annen måte. Kjøpsavtalen slår selv fast at den må sees i sammenheng med en samarbeidsavtale. Likevel var samarbeidsavtalen fortsatt under arbeid da saken ble behandlet.

INP fremmet derfor forslag om å utsette saken til avtaleverket var fullstendig, ansvars- og risikofordelingen avklart og de økonomiske konsekvensene bedre dokumentert. Forslaget innebar også en konkret frist: 31. august 2026.

Hasteargumentet

Flere argumenterte for at saken hastet. Det er forståelig når det gjelder hjelp til ungdom med alvorlige og sammensatte psykiske helseutfordringer.

Men INP sitt forslag handlet ikke om å stoppe tiltaket. Det handlet om å sikre at kommunestyret fikk behandle saken på et forsvarlig grunnlag. Fristen var realistisk, og poenget var nettopp at oppstart fortsatt kunne være mulig når dokumentasjonen var på plass.

Hvorfor INP stemte som vi gjorde

Da utsettelsesforslaget ikke fikk flertall, stemte INP for formannskapets innstilling framfor kommunedirektørens opprinnelige forslag. Grunnen var enkel: Formannskapet hadde i det minste presisert at det var ordfører som skulle signere på vegne av kommunen under avtalene.

Men hovedinnvendingen sto fast: Kommunestyret burde ikke gitt endelig tilslutning før hele avtalegrunnlaget lå på bordet.

Prinsippet

Dette er sakens kjerne. INP mener kommunen skal ha full dokumentasjon før den binder seg. Det gjelder enten saken handler om responssenter, FACT Ung eller andre interkommunale samarbeid.

Sakene er ikke identiske, men prinsippet må være det samme: Først komplett grunnlag. Deretter vedtak.

Dette handler heller ikke om å være mot hjelp til ungdom med psykiske utfordringer. Tvert imot. Nettopp fordi dette er viktige tjenester, må beslutningene være godt forberedt. Når kjøpsavtalen viser til en samarbeidsavtale som ikke foreligger, er det ikke en formalitet. Det er en del av selve beslutningsgrunnlaget.

Forebygging og prioritering

Vestnes trenger også en politikk som prioriterer forebygging. Kommunen har over tid utsatt ny ungdomsskole, samtidig som både erfaring og forskning tilsier at skolemiljø og inneklima kan påvirke trivsel, læring og psykisk helse.

Da er det legitimt å spørre om kommunen er raskere til å finansiere tiltak som håndterer konsekvenser enn tiltak som kan forebygge tidligere.

Konklusjon

INP står for grundig saksbehandling, full dokumentasjon før kommunen bindes, ansvarlig økonomistyring og reell politisk kontroll. Det er ikke dramatikk. Det er kommunal ryddighet.

I februar krevde kommunestyret et ferdig og bearbeidet grunnlag før signering. I april ble standarden svakere. Den forskjellen fortjener en forklaring.

Hvis du vil ha en kommune som sier ja først når grunnlaget er på plass, finnes det et alternativ.

Audun Karlstrøm
Kommunestyrerepresentant, Vestnes INP