27 kroner literen, hvem betaler regningen?

Når drivstoffprisen passerer 27 kroner literen, er det ikke lenger bare et spørsmål om hva det koster å fylle tanken. Det er et spørsmål om hva det skal koste å leve, få mat på bordet, og å drive en bedrift i Norge.

Vi skriver 1. September og på St1 Vestnes står dieselprisen på 27,02 kroner literen og bensin på 25,99 kroner. Samtidig viser Nettavisens måling fra Kristiansund et hopp fra 18,53 til 26,73 kroner literen over natten.

Fra 1. september er de midlertidige drivstoffavgiftskuttene fjernet. For diesel øker avgiften med 4,51 kroner pr liter inkl mva, bensin øker med 4,71 kroner.

Samtidig ser vi en oljepris som stiger. I går og i dag alene har Brent steget ca 5%, og prisen er ca 94,50 dollar fatet.

Det er klart det blir dyrt i Norge med slike tall!

Og hvem rammes?

Det er lastebilen som frakter maten til butikken.

Det er fiskebåten som skal ut på havet.

Det er bonden som skal ha diesel på traktoren.

Det er håndverkeren som kjører mellom kundene.

Det er entreprenøren som flytter masser.

Det er varebilen som leverer varer til distriktene.

Det er drosjen, busselskapet og transportøren.

Til slutt havner regningen hos forbrukeren, deg og meg.

Når det koster mer å frakte melk til meieriet, fisk til foredlingsbedriften, varer til grossisten og mat til butikken, blir det ikke bare dyrere å kjøre til butikken. Det blir dyrere å handle i butikken.

Dette er spesielt alvorlig i distriktene. Mange har lange avstander til jobb, skole, lege, butikk og fritidsaktiviteter. Bilen ikke et luksusgode, den er en nødvendighet.

Og for bedriftene er drivstoff bare én av mange kostnader som allerede har økt. Når marginene presses, har bedriften i praksis tre muligheter:

Øke prisene. Kutte kostnader. Eller legge ned. Ingen av delene er særlig attraktivt.

Det mest provoserende er at Norge er en av verdens største olje- og gassprodusenter. Vi eksporterer enorme verdier fra sokkelen, samtidig som norske familier og norske bedrifter møter en stadig høyere regning ved pumpa.

Hva er egentlig hensikten med denne politikken når resultatet er at det blir dyrere å produsere, dyrere å transportere, dyrere å handle og vanskeligere å få endene til å møtes?

Jeg mener at norsk avgiftspolitikk må ta utgangspunkt i norsk virkelighet, ikke i et politisk regneark.

Vi trenger arbeidsplasser som kan konkurrere.

Vi trenger et landbruk som faktisk kan produsere mat.

Vi trenger fiskeri og industri.

Vi trenger transport og håndverkere.

Og vi trenger familier som har råd til å betale strømregningen, boliglånet og maten på bordet.

Det er fullt mulig å føre en klima- og energipolitikk uten å gjøre det stadig dyrere å bo og arbeide i Norge.

27 kroner literen er et varsel om hva som skjer når avgiftspolitikk, høye energikostnader og økende råvarepriser treffer samtidig.

Ingen ønsker å bruke kong Haralds bortgang som anledning til politisk skittkasting. Norge er i sorg, og det skal vi respektere. Norsk politikk er satt på pause.

Familiene får ikke pause.

Bedriftene får ikke pause.

Lastebilen får ikke pause.

Bonden får ikke pause.

Nils Aimar Brastad
Lokallagsleder
Vestnes INP